Syndens geografi

Syndens geografi

COLOMBIA Rus er ikke noe man skal spøke med. Synd er nemlig synd, selv om den kler seg forskjellig avhengig av hvor i verden du reiser.

Predikanten fra Jæren ble konfrontert med at Jesus tross alt lagde vin av vann. (Joh. 2:1-12) Da skal han ha svart:

— Ja, e vett at det står der, men e liga det ikkje!

>> Klikk her for å LIKE og FØLGE Preacher.no på Facebook, så får du mer aktuelt stoff i feeden din.

HER OM DAGEN inviterte en av mine onkler meg på lunsj. Han er professor emeritus (gammel mann, altså) i kriminologi og strafferett. I sine glansdager forsket han mye på jobbetid og forbudstid.

(Mer om onkel finner du her og her.)

Vi møttes altså til lunsj. Der han forlot pinsemenigheten etter ungdomstida, forlot jeg hedningelivet i min ungdom og ble selv en kirkens mann. Jeg har reist litt i kirkelig tjeneste, som min onkel har reist en del som forsker. Hvor møttes så krim og kirke ute i den store verden?

Ganske mange steder, skulle det vise seg. Der onkel hadde funnet ut av en mengde teori, satt nevøen etter hvert med en god del empiri.

Vi fant fort ut at selv om synden nok fantes overalt hvor mennesker ferdes, var ikke nødvendigvis synden den samme overalt. Jeg kastet frampå begrepet syndens geografi — et begrep som ikke er mitt eget. Onkel skjønte straks hva jeg snakket om. Onkel forsket i sine glansdager på smugling av de edle dråper. Sprit! Selv kjente jeg kirkens forhold til alkohol fra en rekke land.

ALKOHOL. Blant rusmidler i Norge er alkohol mye mer omfattende enn alt annet til sammen. llustrasjonsfoto: Santo Sur Beatmaking

ALKOHOL ER ET VANSKELIG TEMA for kirken. Selv holder jeg meg langt borte fra flaska. Mest fordi det har blitt slik. Men det hadde sitt opphav.

Onkels far — min bestefar, eller Besse — var selv streng avholdsmann. Som pinsevenn var han likevel ikke ukjent med flaska, til det hadde han hjulpet for mange alkoholikere som frivillig og kasserer i den lokale Kameratklubben.

Han hadde et pragmatisk forhold til alkohol. Når det ikke var alkohol.

Besse kjøpte stadig konjakk til kona. Jeg kan ennå huske at han trakk kraven på frakken langt opp og dro hatten langt nedover ørene når han gikk fra bilen til Polet i Porsgrunn, som den gang lå i en en-etasjes mursteinsbygning som et tilbygg til ærverdige Hotel Vic. Han burde helst ikke bli sett.

Mormor var så skral, som han sa. Skrøpelig helse. Hun trengte sin konjakk for å hoste opp uhumskheter. Hvis den ble tatt med skje, gjerne en stor spiseskje, var det for medisin å regne.

Som barn bodde jeg like nedi gata for Besse. Det var to hundre meter å springe fra Jonsokgata 14 opp til St. Hansåsveien 4, så naturlig nok var jeg mye hos Besse og mormor. Det hendte mer enn en gang at jeg smakte på hostesaften uten at Besse merket det.

Besse satte også julebrygg. Det ble ganske så sterkt, men øl var det jo ikke. Det var imidlertid der og da jeg skjønte prinsippene for brygging, så da jeg senere flyttet til Grimstad, stjal jeg vinflakonger på Fuhr, som den gangen var Norges største produsent av fruktvin og vermut. Flakongene brukte jeg til å sette mitt eget drikke. Jeg brukte ikke mye penger på øl i ungdomsårene, men på sukker og gjær.

BIBELEN. Alkohol er ikke et enten eller i Bibelen, og røyk står det ingenting om. Illustrasjonsfoto: Wikimedia Commons

JESUS LAGDE VIN, skrev jeg innledningsvis. At balansen mellom avhold og vindrikking ikke var helt enkel for 2.000 år siden heller, er det imidlertid ikke så mange som tenker på.

Folk klagde på Døperen Johannes som verken spiste eller drakk (alkohol). Så klagde de på Jesus som visstnok både var vindrikker og storeter. Gæernt blei det uansett. (Matteus 11:18-19)

Det er også nokså åpenbart at alkoholbruken var ganske begrenset i den første menigheten (Efeserbrevet 5:18). Samtidig sa nettopp den samme Paulus til Timoteus: Begynn med litt vin, du, Timoteus! Om ikke for annet, så for din mage. (1. Tim. 5:23)

ER EGENTLIG ALKOHOLEN PROBLEMET?

Spør du folk fra Evangeliesenteret, får du et rungende «JA» til svar. Men så enkelt er det nok ikke.

Da jeg flyttet til Colombia, fikk jeg et råd med meg på veien. Fra selveste sjefen for ytremisjonen i det Det Norske Misjonsforbund.

Hvis du røyker av og til, så må du for all del ikke gjøre det! Men ta deg gjerne litt å drikke sammen med de andre pastorene.

Jeg tenkte på Besse og Kameratklubben. Der hadde de askebegre ved stolene, og på møtene fikk folk lov til å røyke mens predikanten holdt på. Tanken var at gutta hadde mer enn nok med å venne seg av flaska, så de skulle ikke plages unødig med å stumpe røyken også.

Samme holdning gjaldt da jeg som ung blei kristen og kom til min første frimenighet. Det var greit å røyke, men øl og vin var en absolutt synd. Det førte til at jeg ikke stumpet røyken før mange år seinere. I likhet med mange andre. Så oppdaget jeg etter hvert at det i praksis var noen unntak likevel. Flere av ungdommene drakk seg mer enn fulle på lørdagen og kom på kveldsmøte og fikk tilgivelse på søndagen. Svigerfar var menighetsleder i mange år, men han var fransk, så for han gjaldt andre regler. Han fikk ha sin rødvin i fred, bare vi ikke snakket om det.

BASUCO. Rusmidler i Colombia er synonymt med narkotika, som røykes. Billigutgaven av kokain er svært populær. Foto: Leon Dario Pelaez/Semana.com

SIGARETTER FRA HELVETE. I Colombia var det altså sånn at røyking var bortimot utilgivelig. Jeg så selv hvordan et par av de yngre jentene på team mistet all tillit da det luktet røyk av dem. De var ikke kristne i colombianernes øyne. Sigaretter var Djevelens verktøy.

Det tok litt tid før jeg skjønte hvorfor det var slike forskjeller.

I Colombia var alkoholisme både historisk og nå et mindre problem enn i Norge. Derimot ruset mange flere seg på marihuana, som ble røyket. Dessuten røyket de basuco, det kokainet som var for dårlig til å bli eksportert.

I Norge hadde alkohol vært folkets svøpe fra dansketida. Øl og sprit i de lavere klasser måtte bekjempes.

SYNDENS GEOGRAFI. Om melk hadde vært en synd, hadde Nord-Europa og USA ligget dårlig an. Mitt andre hjemland, Colombia, synder i så fall lite. Illustrasjonsfoto: languagesoftheworld.info

SYNDEN ER GEOGRAFISK BETINGET også i andre verdensdeler. På vei hjem fra Colombia til juleferie i Norge reiste jeg innom England og besøkte menigheter vi hadde kjent i mange år. Hovedpastoren for en menighet bestemte fort at jeg skulle tale om menighetsvekst til alle gruppelederne, så en kveld kom rundt 35 gruppeledere og satte seg ned i stua hans. Alle fikk en pint øl foran seg. Også jeg. Jeg gjorde ikke tegn til å røre øllen, og snart hvisket pastoren at jeg måtte jammen se til å drikke opp. OK, øllen gikk kjapt ned. Så snart jeg satte et tomt krus fra meg, reiste pastoren seg og introduserte meg, og så skulle jeg holde talen! Jeg hadde heldigvis forberedt meg.

En pastor — også fra England — reiste med menigheten sin til Sverige. De skulle på tur med en menighet fra Østfold. Det varte ikke mange minuttene før nordmenn og briter gikk til sine respektive pastorer og klaget på motparten.

Britene tvilte på om nordmennene kunne være kristne, for mannfolka stod i en flokk og røyka (dette var før røykeloven). Nordmennene klaget til sin pastor på at britene losset brett på brett med øl fra bilene sine, så de kunne ikke være kristne.

SYNDEN ER SITUASJONSBETINGET, MEN ABSOLUTT. Det finnes selvsagt flere eksempler, men på denne bloggen holder jeg meg til de selvopplevde. Her i Norge er det ikke så mange kristne som røyker lenger, men det er flere som drikker. Og det er stadig flere kristne som drekker. Alkohol er et problem for mange i Norge. Alkoholisme rammer ikke bare de som drikker, men også familiene deres. Dette henger ved i kulturen vår. Anslagene tilsier at rundt én av ti lider av misbrukets konsekvenser i Norge.

I Colombia fikk jeg tall på misbruk av narkotika — som ble røyket — mens jeg bodde der. I Bogotá regnet man med at kanskje så mange som 800.000 var misbrukere. Minst én av ti i denne metropolen. Ikke medregnet familiene deres.

Med fare for at totalavholdsfolket aldri mer vil ringe, vil jeg konkludere med denne: Jeg tror ikke måtehold er noe problem. Selv praktiserer jeg måteholdet med avhold, både når det gjelder røyk og drekke, og det er mitt valg.

Jeg tror derimot at syndens geografi peker på to virkelige problemer:

  • I Norge er det alt for mange som drekker. Det er synd.
  • I Colombia er det alt for mange som røyker. Det er synd.

Det er nemlig ikke bare tobakk i røyken.


Victor Skimmeland har blant annet studert teologi og jobba i kirke og misjon. Han blogger på preacher.no.
    Copyright © 2018 Victor Skimmeland. Alt materiale som ikke er merka med annet, er fullt ut opphavsrettsbeskytta. Kommersiell bruk av stoff fra disse sidene må ha særskilt tillatelse. Spør meg. Ikke-kommersiell bruk er greit uten at du spør først. Hvis du oppgir full kildehenvisning.