Bibelen forteller at Jesus gråt. Siden den ikke forteller rett ut at han også lo, har mange brukt det som et argument mot humor. Jesus hadde imidlertid mye humor.
HUMOR | preacher.no | Victor Skimmeland | 26. april 2018
Temaet er humor, men denne teksten er bånn seriøs. Den er også litt lang (sånn cirka fire sider). Hvis du ikke orker å lese langt om morsomheter men heller vil gå rett til vitsene, kan du søke dem opp på bloggen ved å klikke her og bla deg nedover.
Humoren til Jesus blir ofte oversett. Litt av grunnen kan nok kanskje være den respekten oversetterne har for Jesus. Litt får vi også skylde på at vi allerede kjenner tekstene alt for godt, så vi tenker ikke gjennom dem på nytt etter så mange år.
Svigermor bruker å si at «ingenting er verre enn en tørr pinsevenn». Med det mener hun en pinsevenn som før var åndsfylt, kjærlig og raus, men som nå har gått helt i stå. Det er bare fariseeren igjen av ham.
Jeg vil legge til: Det finnes ikke noe verre enn en humørløs kristen!
Du kjenner nok godt til typen selv. Du har kanskje møtt ham i menigheten. Om ikke annet, så i hvert fall i et kommentarfelt.
Han er streng, kjapp til å dømme, smiler aldri, samt er en pietist og en avholdsmann som mest av alt vil at andre skal være som ham. (Joda, jeg er selv helst avholdsmann, men åpner gjerne en Munkholm i godt selskap når jeg ser fotball på puben med venner.)
Det finnes også de som synes vitser er «unyttig snakk» av den typen som bør dømmes til helvete. (Matt. 12:36) Humor er blasfemi. Den humørløse er vår tids fariseer.
Fariseeren som ikke forstår Jesus
Den moderne fariseeren skjønner fint lite av sant kristenliv. Han kan nok sine bibelvers på rams, men har han egentlig fordypet seg i hva Bibelen sier?
Allerede en kjapp førstegangs lesning av Bibelen river beina vekk under enhver som tror at tekstene best kan brukes til å slå andre i hodet med. (2. Kor 3:6)
For fariseeren er det helt utenkelig at Jesus kunne bruke humor til å undervise oss, når han helbredet, for å få folk til å omvende seg, og til sist, i forsoningen. Jesus viste oss at det ikke er noen motsetning mellom å være morsom og å være dyp. Det blir imidlertid for mye å vise til alle de gangene Jesus brukte humor i et blogginnlegg, men du skal få noen eksempler. Andre får du heller få en annen gang.
Underforstått
Jesu humor er ikke nødvendigvis åpenbar, kanskje oftere er den underforstått. Ved første øyekast kan den være vanskelig å få… ja, nettopp, øye på. Likevel er evangeliene fulle av ordspill, selv om Bergprekenen (Matt. 5-7) ikke akkurat begynner med noen vits. Her er Jesus en sit down-predikant, ikke en stand up-komiker. Men Jesus er altså ofte morsom likevel.
Jesus bruker ofte ironi. Kanskje vi skal være glade for at folk ikke skjønner det i dag, for noen kunne jo følt seg krenket!
Dessuten er timingen hans tidvis helt utrolig.
Men fariseeren skal ha rett i en ting: Evangeliene er ikke morsomme som vitsebøker. De inneholder ikke åpenbar bløtkakehumor. Så er heller ikke Jesu død, forsoningsverket og oppstandelsen noen spøk.
Les gjerne om Jesu bruk av ekstreme overdrivelser – hyperboler – i mitt tidligere blogginnlegg: Tro eller fornuft?
Humoren i Jesu fortellinger
Jesus var først og fremst en forteller. Fra liknelser, til læretekster og rene prekener — han fortalte historier. Jesus fortalte på en måte som fanget folks interesse. Jesus visste selvfølgelig at humor får folk til å slappe av når den brukes riktig. En god latter løser opp atmosfæren.
Jesus bruker imidlertid ikke humoren til å gjøre ondsinnet narr av oss. Selv når Jesus lar humoren gå ut over en bestemt gruppe, som nettopp fariseerne, er det ikke for å krenke dem. Jesus gjør narr av fariseernes egenrettferdighet, men Han kaller dem samtidig til omvendelse, til en ny sjanse.
Jesus tråkker ikke på våre menneskelige svakheter, men lar oss forstå at vi kan hente styrke hos Ham. Når vi blir som mest selvhøytidelige, har vi en tendens til å tro at vi klarer oss alene, uten Gud. Dét river Jesus ned i oss mennesker. Ofte med humor.
Måten Jesus bruker ironi på, er slående. Peter er disippelen som fornektet Jesus, som vendte ham ryggen. Han er samtidig disippelen med minst tålmodighet, ja, han drar til og med fram sverdet mot overmakten og kapper øret av en mann. Peter er mannen som skyter først og spør siden. Gang på gang er han alt annet enn en klippe.
Likevel kaller Jesus Peter for «klippen».
Jeg kan nesten se Jesus smile mens han sier nettopp disse ordene: «Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke.» (Matt 16:18)
Jesus og fariseerne blant oss
Hos Jesus er det ingen motsetning mellom å ta troen på alvor og likevel innse at det går galt for oss både titt og ofte. Nettopp fordi Peter likner så mye på mange av oss, er Jesu humor så oppmuntrende. Vi kan ikke lenger ta oss selv gravalvorlig når Jesus til og med kan le av Peter, kirkens første pave. Unnskyld, mine pinsevenner — kirkens første leder.
I alle de fire evangeliene får de som tar seg selv alt for høytidelig stadig gjennomgå av Jesus. Refrenget heter: «Ve dere, fariseere og skriftlærde!» Men refsingen stanser ikke der. Den følges opp med ironi, humor og perfekt timing. Møtene med nettopp fariseerne er fulle av slike eksempler.
«Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud,» er et svar som renner over av ironi. Fariseerne forsøkte å fange Jesus i en felle, men det gikk bare ut over dem selv. (Matt. 22:21)
«Når en blind leder en blind, faller begge i grøfta,» er et annet eksempel. Jesus bruker et fysisk bilde som vanlige folk finner komisk — der har vi bløtkakehumoren likevel, visst — og kommenterer dermed folkets selvhøytidelige, religiøse ledere. (Matt 15:14)
Tapt i oversettelsen
Jesus brukte arameisk, ikke hebraisk. Arameisk var dagligspråket folk flest brukte. Evangeliene er imidlertid skrevet på gresk, «engelsken» på Jesu tid. Allerede her, før vi tenker på videre oversettelse fra gresk til et moderne språk, ser vi at vi kan få problemer. Hvordan oversette teksten uten å miste poengene?
For tilhørerne var det hysterisk morsomt når Jesus lirte av seg denne utskjellingen: «Blinde veiledere, som siler bort myggen, men sluker kamelen!» (Mat 23:24)
Vi, derimot, mister ordspillet i oversettelsen. Det arameiske ordet for mygg er «galma». Ordet for kamel er «gamla». Mygg og kameler er jo åpenbart an smule forskjellige, men språklig er de her likevel nesten like. Vi nordmenn går glipp av slapstick-humoren, for vi forstår ikke språket.
Fysisk humor
Jesus brukte disse enorme størrelsesforskjellene også andre ganger. Det er egentlig bare enda eldre varianter av historiene om musa og elefanten. Bare hør her:
Jesus sa at «det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn det er for en rik å komme inn i Guds rike.» (Luk 18:25)
Vi har riktignok laget oss en tradisjon på at en av de riktig små portene i bymuren het nettopp Nåløyet, og det kan godt være riktig. I så fall er det enda et lag i humoren til Jesus.
Flere eksempler
Eller ta dette eksemplet: «Hvordan kan du si til din bror: ‘Bror, la meg ta flisen ut av øyet ditt!’ når du ikke ser bjelken i ditt eget øye? Din hykler!» (Luk. 6:42)
Alle disse språklige «uhellene» påkalte latteren hos et folk som hadde en klart fysisk sans for humor. Dette var bønder og arbeidsfolk, ikke akademikere med fire master og to doktorgrader. Jeg kjenner meg godt igjen hos mine colombianske trossøsken. Når vi gikk på kino, satt jeg ofte alene og lo av ordspillene, mens de gapskrattet når en ble slått nesten helseløs på lerretet.
Om bønn virker? «Finnes det en far blant dere som vil gi sønnen sin en orm når han ber om en fisk, eller gi ham en skorpion når han ber om et egg?» (Luk. 11:11-12)
Eller, «når en kommer inn med en oljelampe, blir den da satt under et kar eller under sengen?» (Mark. 4:21)
Kirken har glemt humoren
Jeg tror ikke jeg tar for hardt i hvis jeg påstår at kirken har glemt humoren. Min svigerfar, som var menighetsleder i store deler av sitt voksne liv, brukte å sitere dette bibelverset: «De skråler til harpespill som om de var David.» (Amos 6:5)
Vel, egentlig brukte han den gamle bibeloversettelsen, som lyder slik: «De synger allslags tull til harpens toner.»
Det var ingen oppfordring til humor, og slett ikke til «moderne» rockemusikk i kirken. Kan det skyldes at vi er redd for å le i nærvær av det hellige?
Jeg har også til gode — med unntak av én prest og kollega — å høre humor fra prekestolene i «statskirkene» jeg har vært i. Prestene og predikantene jeg har jobbet med, har hatt masse humor, men de har spart det til samlinger hvor folk flest ikke har sett eller hørt oss.
La oss slutte nå
Den beste humoren er alltid muntlig. Jesus var også muntlig. Så ble møtene hans skrevet ned, og plutselig mistet vi notene til salmene. Vi mistet timingen til fortellingene. Vi mistet også mange av de språklig og kulturelt betingede poengene i oversettelsen.
Det betyr ikke at Jesus var humørløs. Slett ikke, for igjen å si det med den gode Paulus. Jeg skal grave litt mer i dette materialet de neste ukene, så kan både du og jeg ha litt bedre samvittighet neste gang vi ler. Kanskje drar vi det ikke like langt som kona da hun var ung. Hun gapskrattet i begravelser. Hun klarte ikke å la være. Alle var så triste at det bare ble morsomt.
OK, jeg har vist filosofert nok, så jeg skal nøye meg med et retorisk sluttpoeng: Siden Gud skapte humor, gir det mening at Jesus brukte humor når han talte til oss mennesker. Det gir mening at vi kan bruke humor når livet er som mest vanskelig.
Med fare for at noen vil føle seg støtt, prøver jeg meg også med en forsøksvis poetisk avrunding: Humor gjør dødens åk lettere å bære og menneskets skrøpelighet lettere å leve med!
Kanskje ikke akkurat stor litteratur, dette siste, lille forsøket, men du får tåle det. Jeg har stirret døden i hvitøyet, og da ingen kunne gi meg noe håp, søkte jeg tilflukt hos Jesus. Og i dårlig — veldig dårlig — humor.
Victor Skimmeland har blant annet studert teologi og jobba i kirke og misjon.Han blogger på preacher.no;.
Copyright © 2018 Victor Skimmeland.Alt materiale som ikke er merka med annet, er fullt ut opphavsrettsbeskytta. Kommersiell bruk av stoff fra disse sidene må ha særskilt tillatelse. Spør meg. Ikke-kommersiell bruk er greit uten at du spør først. Hvis du oppgir full kildehenvisning.
