Når SV vil ha ny tekst på nasjonalsangen, tenker jeg vi skal ta dem på alvor. Jeg har invitert David Åleskjær til å gi oss det inkluderende bidraget.
HUMOR | davidsliv.com | Gjesteblogg av David Åleskjær | 15. mai 2018
I dag er igjen første dag i tidsregningen til Victor Skimmeland. Det er tid for sykehus og ny, forebyggende kreftkur. Siden jeg alltid blir litt nedpå etter lek med hormoner og masse fremmedstoff i skrotten, låner jeg sida til den gode David.
17. mai-ii, er vi så gla-iii
Victor er frisk. Bekymre eder slett ikke, I. Nå betaler preacheren bare forsikring på hus og bil som likevel ikke brenner. Unnskyld, det var visst kroppen. Derfor drar han på sjukehuset hver tredje uke og blir råtten i skrotten. Akkurat dét har han forklart til det kjedsommelige på bloggen, blant annet her.
Det er altså snart søttende mai. David Åleskjær skreiv for noen år siden ny tekst til nasjonalsangen, uten at veldig mange husket det etterpå. Siden en SV-topp nå også ønsker seg ny tekst (lenke | PDF), tenker jeg vi trenger et par dager til innøving. Derfor får du teksten i dag. Da kan du også være inkludrepende… kludrete… inkluderende på 17. mai.
Her er David Åleskjær, som selvfølgelig krediteres for hele artikkelen, inkludert min lead-in:
En SV-topp ønsker seg altså ny nasjonalsang. På min forrige blogg (som nå er nedlagt), presenterte jeg noen forslag til endringer av «Ja, vi elsker» som kanskje kan vurderes.
Endringene krever riktignok at man må synge veldig fort. Men det tror jeg ikke blir noe problem, folk flest mumler jo bare teksta fra før av.
«Elsker, elsker det og tenker
på vår far og mor,
eller far og far,
eller mor og mor,
eller far og mor og stefar,
eller far og mor og stemor,
eller far og far og stefar,
eller mor og mor og stefar,
eller far og far og stemor,
eller mor og mor og stemor,
eller far og stemor og mor og stefar,
eller mor og stemor og far og stefar,
eller mor og stemor og mor og stemor,
eller far og stefar og far og stefar,
eller vår alenemor eller alenefar,
eller bare stefar,
eller bare stemor,
eller den kollektive gruppen av foresatte som har ansvar for oss i det daglige,
Og den saganatt som senker, senker drømme på vår jord,
Og den saganatt som senker, senker drømme på vår jord.»
«Norske mann i hus og hytte,
eller de som bor på gata.
Takk din store Gud,
eller Allah,
eller en høyere kraft,
eller Universet,
eller skjebnen,
eller deg selv,
eller hvem som helst,
eller den norske hær.
Landet ville Han/Hun/Hen/Det/de beskytte
skjønt det mørkt så ut…»
«Alt hva fedrene og mødrene og barnløse kvinner/menn og biologiske sønner og døtre og surrogatbarn/adopterte av alle slags farger har kjempet, alle slags folk av begge eller ingen kjønn har grett.»
Si ifra hvis noen har blitt uteglemt. Slikt kan vi ikke ha noe av i en sang. Forsøkte å inkludere oss søvnløse i det med saganatt og drømme, men sleit litt med rytmen.
Men litt merkelig synes jeg det er, at en bergenser har engasjert seg i nasjonalsangen. Har plutselig Bergen blitt en del av Norge også, nå?!
Så vil vi dessuten anbefale «17 ting du kanskje ikke visste om 17. mai» fra Aftenpostens inkluderende redaksjon.
Det var altså Sosialetisk Venteparti og Oddny Miljeteig.
Og nå, til kollekten: Har du 8 kroner eller mer i måneden å avse? Kunne du i så fall tenke deg å bli en patron?
| David Åleskjær er en forfatter som lever av sin teologi. Du kan støtte ham–det synes jeg du burde gjøre–ved å følge bloggen hans davidsliv.com, dilte etter ham på Facebook, og veldig gjerne sponse ham med VIPPS til 94 12 36 34 eller på Patreon. |
Dette blogginnlegget er gjengitt med tillatelse av forfatteren.
