TANKER Hvordan tro? Føler jeg den? Viser jeg den fram? Gjør jeg den? La oss prøve «tro». Helt enkelt. Et lite skritt for å teste.
Min gode forfattervenn David, det nærmeste jeg kommer en ordentlig forfatter på tilnærmet jevnlig basis, skriver om å ta et skritt i tro.
Tro! Les helt til slutt, hvis du tør, så får du en utfordring.
(Bloggen til David er i kontinuerlig endring, så jeg gidder ikke å lenke til innlegget. Det er nok snart borte likevel. Men—du får en skjermdump lenger ned, så veit du at jeg ikke ljuger.)
FØLG DAVID ÅLESKJÆR PÅ FACEBOOK—KLIKK HER
Tro!
Visste du at dét—mer enn noe annet—er hva som kjennetegner en Jesus-følger?
Tro!
Jeg bruker ikke begrepet «Jesus-følger» for å vise hvor moderne og oppdatert jeg er, men rett og slett som en anerkjennelse til dagens språk som har gått i ring tilbake til utgangspunktet. Jesus sa «følg meg». Nå følger alle noen, om enn bare i sosiale medier.
Men altså:
Tro!
Hva betyr tro?
- Er tro noe man har? Ha tro.
- Er tro noe man gjør? Tror.
- Er tro noe man føler? Jeg kjenner at jeg tror.
La meg prøve: Jesus ber ikke om en følelse. Tro er ikke en følelse. Jesus ber om handling.
Å si at jeg følger Jesus og tror på ham fordi jeg elsker ham er ikke helt det Jesus ber oss om. Føle er fint, men ikke svaret på Jesu utfordring. OK, jeg er mann, vil noen lesere påstå. Opplagt, svarer jeg. Skjegget og stemmen er noen klare hint i den retning. Men hva hadde egentlig det med følelser å gjøre?
Tro!
Tro vises i handling, ikke i følelser.
«Uten tro er det umulig å være til glede for Gud.» (Hebr 11:6a)
Være. Det er et verb. Altså er tro en handling.
Hvis tro er handling, bør den kunne gjøres. Vises. OK, la meg prøve. Her er noen forslag til hvordan vise tro.
Leve annerledes
Dette er nok spesielt sant for nye troende. Når du begynner å tro på Jesus, er noe annerledes enn før. Å ta imot Jesus, som man sier, betyr at man godtar et nytt sett med verdier. Det bør få noen konsekvenser for valgene våre. Jesus valgte å leve annerledes. Vi kan kopiere litt av livsstilen til våre egne liv.
Våre venner og familie som ikke tror kan oppleve dette som rart. Vi blir nesten helt sikkert misforstått.
Den sommeren jeg begynte å tro, trodde mine to bestevenner først at jeg tulla. De svarte meg med at de også hadde kommet på noe. De hadde skjønt at de var «homo», og nå skulle de flytte sammen. (Husk, dette var i 1983.) Null respekt. Så gikk det litt tid, de skjønte hva jeg snakka om, og så kom de også til tro. Andre venner så jeg ikke mer til.
Tro betyr at noe er annerledes. Noe har forandret seg. Paulus skreiv det sånn: «Den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!» (2Kor 5:17)
Ærlig bønn
Når situasjonen er vanskelig og jeg helst vil flykte, har troen en annen løsning. Bønn.
Bønn er en handling. I tro. Ordene vi mumler eller roper gir uttrykk for en forventning, og all handling begynner som tanke, fortsetter som ord og blir til slutt praksis.
Noen ganger ber vi for andre mennesker, og det faktum at vi ber for dem, ikke baktaler og kritiserer dem, gjør noe med tankene våre. Holdningene våre.
Andre ganger er det vi ber om hinsides vår rekkevidde. Da må vi stole på Gud. Ingenting annet er mulig.
«Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere,» sa Jesus (Matt 7:7).
I tro trenger vi bare å spørre.
Dele
Dele. Av tida vår. Pengene. Annet vi eier. Dette er troens handling.
Gir vi penger til kirka, gjør vi det i tro på at pengene forvaltes og brukes sånn Gud vil.
Gir vi til de som trenger det, vet vi at noens liv blir litt bedre. Det gjør ikke vårt eget liv noe dårligere, for vi gir av overskudd. Med overskudd.
Hjelpe andre
Hjelpe familiemedlemmer. Kolleger på jobben. Klassekamerater. Dette er handling i tro. Ofte blir imidlertid ikke hjelpen vår anerkjent for hva den faktisk er. Jeg får til og med servert at det jeg gjør ikke er godt nok. Ikke ofte, men det har skjedd.
Jeg fortsetter likevel å hjelpe til der det finnes behov. Der jeg kan. Jeg gjør det i tro.
Å hjelpe—tjene—mine medmennesker er å tjene Gud. (Jak 1:27)
Utfordring
Hva med deg? Hvordan lar du troen din vise seg i handling?
Kan jeg få lov til å utfordre deg? Tro uten handling er kun teori.
Sett handling bak ordene. En teori må testes. Selv et veddemål setter man jo penger på. Handling bak ordene!
Når det gjelder David, som jeg innledet med, vil jeg «be litt for min syke mor». Har du noen gang tenkt på å bli fadder for en forfatter? Det kunne vært tro i handling.
Jeg har ikke spurt David, for han er en ydmyk mann i pengespørsmål. Samtidig kjenner jeg han godt nok til å vite at han blir glad hvis han får vite dette. Og litt flau.
Hva med å bruke litt av feriepengene din til å sponse en forfatter? En lite forskudd på VIPPS 94 12 36 34 til David blir han glad for.
Kanskje du kunne tenke deg et lite, men fast beløp i stedet? Da kan du sponse David på Patreon. 25 dollar blir ca. 200 kroner. Et fadderbarn til. Ikke mer.
Tusen takk.
Victor Skimmeland har blant annet studert teologi og jobba i kirke og misjon. Han blogger på preacher.no. Alle rettigheter reservert © 2018 Victor Skimmeland. Tekstene er skrevet til allmenn nytte og glede, så ikke-kommersiell bruk er greit om du oppgir kilde. Annen bruk? Spør først.
