PÅSKE/MANDAKT SPESIAL Mandag i påske er du ikke vant til å høre noe særlig om. Men så gjorde faktisk Jesus en del denne mandagen også. I Matteus leser vi om flere ting Jesus gjorde etter palmesøndag. Fikentreet som visnet og oppgjøret med prestene skjedde nettopp denne mandagen.
<<< Tilbake til saken (Klikk her)
<<< Tilbake til samleside (Klikk her)
Årets påskevandring gjør du på Victor Skimmeland er Preacher.no.
I år inviterer jeg til en smittefri, smertefri og sorgenfri vandring gjennom Jesu’ siste dager i livet — og videre til Han våkna opp igjen etter døden. Følg meg i ti dager gjennom påska i denne MANDAKTen spesial: Påskevandring.
Er du klar? Da setter vi i gang.
Vil du bare høre dagens sending, klikker du deg inn i podcasten i saken (forrige side) Det følgende er teksten til påskevandringen i dag. Ønsker du å kommentere dagens vandring, finner du en lenke i bunnen av denne saken. Lenka tar deg til riktig post på Facebook. Husk: Hvis du liker, kommenterer og deler på Facebook, vil flere også få saken opp i sin feed. Og, du – glem ikke å like og følger Victor Skimmeland er Preacher.no på Facebook.
Α Ω
JESUS BODDE HOS LASARUS og søstrene i Betania. Han hadde kommet rett før sabbaten, og søsknene hadde stelt i stand fest. Det var jo Jesus, han som hadde vekket Lasarus opp fra de døde.
Så snart sabbaten var ferdig, hadde Jesus ridd på et esel inn i Jerusalem. Med det oppfylte han noen av de siste profetiene om ham fra Det Gamle testamentet.
Jesus var Fredsfyrsten, for Han kom ridende på et esel og ikke til hest. Jesus ble også kronet til konge og frelser av folket, som ropte Hosianna, altså frelser, og Davids Sønn, altså kongssønn av kong Davids hus. Jesus var folkekonge. Så hadde Jesus ridd opp til templet, hvor Han renset det for kremmere og svindlere. Templet skulle være rent.
For jødene var symbolene klare. De kjente sine fortellinger fra de var barn. Det kunne da snart ikke være mer tvil. Denne Jesus måtte være deres Messias, den Salvede, han som skulle frelse nasjonen og bli dens konge. Eller?
Det var ennå noen dager igjen…
TIDLIG MANDAG MORGEN var Jesus på vei inn til byen igjen. Underveis kjente han at han var sulten. Han hadde ikke spist frokost før Han forlot huset til Lasarus.
Jesus så et fikentre som stod langs veien, men åpenbart ikke tilhørte noen av bøndene. Treet stod ikke på noen inngjerdet åkerlapp. Jesus gikk bort for å forsyne seg med et par fikener, men fant ikke noen annet enn blader på treet. Det skulle allerede ha båret frukt, for i dette klimaet bar trærne frukt både to og tre ganger i året.
Mens disiplene så på, sa Jesus til treet:
– Aldri mer skal du bære frukt!
Treet visnet med en gang. Disiplene kunne se bladene krølle seg sammen og bli brune, før de begynte å falle sakte mot bakken. De stusset og mumlet seg imellom, før en av dem tok mot til seg.
– Øh… Jesus, hvordan kunne treet visne så plutselig?
Jesus kikket brått opp, som om Han ble rykket ut av dyp konsentrasjon.
– Venner, hør her. Sannelig sier jeg: Om dere har tro og ikke tviler, så skal dere ikke bare kunne gjøre det jeg gjorde med fikentreet. Også om dere sier til dette fjellet: ‘Løft deg og kast deg i havet’, så skal det skje. Og alt dere ber om i bønnene deres, skal dere få når dere ber med tro.
Jesus hadde pekt opp mot Oljeberget. Det var ikke noe lite fjell, så disiplene undret seg. De hadde hørt lignende ord før, men de skjønte ennå ikke hva Jesus egentlig mente. Joda, Jesus kunne sikkert gjøre dette. Men de?
Fritt etter «Fikentreet uten frukt» (Matt 21:18-22)
DA ALLE HADDE KRYSSET DALEN nedenfor Oljeberget og Getsemane hage, tok Jesus og disiplene av mot høyre og gikk opp trappene til byporten på vestsida av tempelplassen. Der gikk det en lang bro over vollgraven og inn gjennom en trang port i muren. Det var ikke lenge før de stod på hellig grunn.
Jesus gikk foran disiplene, og så snart han var inne på tempelplassen, begynte han å tale til folket som stimlet sammen rundt ham. Det hadde han gjort mange ganger før de siste tre årene, så folket var vant til å se ham.
Mens Jesus underviste, kom overprestene og folkets ledere bort til ham. De var tydelig irritert, men samtidig var ikke tempelvaktene mange nok til å jage bort både Jesus og folkemengden. Folket stod tettpakket rundt Jesus nå.
– Hvem har gitt deg lov til å stå her og preke, ville prestene vite.
– Og hvem har gitt deg fullmakt til å tale med sånn autoritet og gjøre mirakler? Bare Gud har lov til det. Og miraklene får holde seg til Siloadammen, bare der oppe har vi satt av plass til sånn.
Jesus kikket på de kappekledde mennene, målte dem opp og ned med blikket.
– OK, jeg har noe å spørre dere om også. Kan dere svare meg på det, så skal jeg fortelle dere hvilken fullmakt jeg har til å gjøre mirakler. Så fortell meg nå: Johannesdåpen, hvor kom den fra? Fra himmelen eller fra mennesker?
Prestene begynte å diskutere med hverandre. De visste svaret på spørsmålet, men de likte ikke noen av alternativene Jesus hadde gitt dem. Og det fantes ikke noe tredje alternativ.
Om vi svarer: ‘Fra himmelen’, mumlet prestene til hverandre – men ikke lavere enn at også disiplene til Jesus hørte dem – så vil Jesus si: ‘Hvorfor trodde dere ikke på ham, da?’ Men om vi svarer: ‘Fra mennesker’, hva vil folkemengden kunne finne på? Alle mener jo at Døperen Johannes var en profet.
Prestene snudde seg mot Jesus igjen.
– Vi vet ikke, svarte de skinnhellig og trodde de hadde vært smarte.
– OK, så forteller heller ikke jeg til dere hvilken fullmakt jeg har til å gjøre mirakler, sa Jesus.
Fritt etter «Jesu fullmakt» (Matt 21:23-27)
JESUS FORTSATTE Å UNDERVISE da prestene gikk sin vei. Han likte å fortelle liknelser, enkle fortellinger som folket kunne forstå, og så forklarte han de vanskeligste av bildene etterpå.
Etter denne mandagen husket folket spesielt to liknelser til som Jesus hadde fortalt dem.
– Hør her, alle sammen. Hva mener dere om dette, sa Jesus. Så begynte han å fortelle.
En mann hadde to sønner. Han gikk til den ene og sa:
‘Min sønn, i dag skal du gå og arbeide i vingården.’
‘Nei, jeg vil ikke’, svarte sønnen. Men senere angret han og gikk likevel.
Faren gikk så til den andre sønnen og sa det samme til ham.
‘Ja, herre, det skal jeg gjøre. Med en gang’, svarte den andre sønnen. Men han gikk ikke. Han ble liggende og slappe av på rommet sitt i stedet.
Nå, kan noen av dere fortelle meg hvem av de to sønnene som gjorde som faren ville?
– Den første sønnen, mumlet en av dem som stod foran i flokken.
– Høyere, sa Jesus.
– Den første, ropte mannen som hadde svart. Nå hørte alle hva han sa.
– Helt riktig, sa Jesus.
– Nå skal dere høre her, alle sammen.
– Skatteoppkrevere, tollere, horer og prostituerte – de kommer alle sammen inn i Guds rike før til og med dere!
Folket himlet sjokkert med øynene, men disiplene visste at Jesus egentlig snakket til prestene. De hadde ikke gått langt, men stod på utsiden av flokken og tjuvlyttet.
– Altså, Døperen Johannes, min fetter, han kom til dere på rettferdighets vei, men dere trodde ikke på ham. Skatteoppkreverne og tollerne, de prostituerte og horene – de trodde ham! Men dere, selv om dere så alle hva Johannes gjorde og alle miraklene jeg gjorde, dere angret dere ikke et eneste øyeblikk, og dere trodde ikke på noe av det Johannes fortalte dere.
Fritt etter liknelsen om «De to sønnene» (Matt 21:28-32)
Sola kastet allerede lange skygger, og det ville snart bli mørkt. Jesus avrundet denne mandagens undervisning på tempelplassen, og snart vendte han og disiplene hans tilbake igjen til Betania og huset til Lasarus og søstrene.
>> Sjekk gjerne også ut MANDAKTen for to år siden denne mandagen i påska: «Palmemandag»
Victor Skimmeland tok teologi og jobba i kirke, misjon og bistand. Han blogger på preacher.no. MANDAKTen er andakt på mandag. Denne vignetten bruker bloggen på (m)andaktene. Lån gjerne ideen, men husk hvor du fant den. Alle rettigheter reservert. Copyright 2020 © Victor Skimmeland er Preacher.no. Tekstene er ment til allmenn nytte og glede. Ikke-kommersiell bruk er OK om du oppgir fullstendig kilde. Annen bruk? Spør meg.
