Sett inn beskrivende tekst. Foto: VG NTB Scanpix.

Virkelig lykke?

LIVSMESTRING Jeg tror ikke lykke handler om selvrealisering. Lykke handler ikke om meg. Selv evolusjonspsykologer innrømmer at vi er sosiale vesen – flokkdyr kaller de oss. Det må de ta konsekvensen av. Lykke er nemlig andre. Som i hver-andre.

Her får du 4 punkter på veien til virkelig lykke – hentet fra fra egen erfaring. Pluss en liten konklusjon, sånn helt gratis på tampen.

Jeg har tenkt på dette en stund. Jeg har levd helt alene i over et år nå, så jeg har fått god tid til å reflektere.

Sagt rett ut: Jeg har nok av og til kjent meg ensom. Til tider har jeg vært ensom.

Så oppdaget jeg lykken.

Mest kanskje fordi jeg først oppdaget hva lykke ikke er.

  1. LYKKE ER IKKE PENGER. Jeg eier færre ting enn før, men jeg har overskudd. Jeg eier egentlig ingenting, bortsett fra en bil, men jeg er gjeldfri. Kollapsen i finansmarkedene de siste månedene klarte ikke å knekke meg, for jeg hadde likevel ikke noe særlig å snakke om plassert der. Jeg har nemlig ikke mitt eget, private oljefond hvor alt jeg eier og har er plassert i verdipapirer. Papirer som har verdi fordi noe var enige om at det var slik. Inntil de ikke var enige lenger.
     
  2. LYKKE ER IKKE ALT DET JEG IKKE KLARTE her i livet. Lykke handler også om mine nederlag. For noen uker siden hjalp en pastor meg å se et nytt perspektiv på en opplevelse som nok har formet meg mer enn jeg liker de siste seksten årene. Jeg klarte det ikke selv.
     
    Kanskje ser jeg nå fortellingen annerledes framover fordi pastoren fortalte meg en annen historie, uten å forandre på min egen historie. Eller, som fagfolk vil si, han gav meg et annet perspektiv.
     
  3. LYKKE ER IKKE MEG. De dagene jeg har det best, er jeg sammen med andre. Etter at jeg flyttet til Bamble, har jeg vært sammen med andre oftere enn jeg var da jeg bodde alene i Sandefjord. Får jeg ikke besøk i leiligheten, kan jeg reise på besøk til noen. Kirken jeg går i har åpnet dørene for meg. Både inn til kirken og inn i hjemmene. Selv om det jo har vært unntakstilstand de siste par månedene.
     
  4. LYKKE ER IKKE BEGRENSNINGENE jeg nå lever med. Jeg har etter hvert klart å mestre dem. Kreften som kroppen ikke klarte å håndtere, men som jeg ble helbredet fra. Hjernen som ble skadet så jeg ikke husket ordene eller minnene. Sykdommene som fulgte i kjølvannet og som tok fra meg jobb og mening. De får ikke lov til å begrense meg.

OG, DU, IKKE GLEM Å LIKE OSS PÅ FACEBOOK, DA (KLIKK HER)

JEG VAR HOS FASTLEGEN i forrige uke. For første gang på et halvt år — hos en ny fastlege i en ny kommune. Hun hadde gjort hjemmeleksa si og lest fem år med journaler. Etter femti minutter (!) var hun ferdig med meg.

– Du er mye bedre, sa doktoren.

Så gav hun meg ny lisens til førerkort – uten noen som helst tidsbegrensning denne gangen. Hittil har jeg kjørt bil på nåde på grunn av hjerneskadene.

JEG TRODDE EN STUND JEG MÅTTE BLI MUNK resten av livet. Men munkebildet er feil. Jeg så for meg en eremittmunk som satt alene i sin ensomhet. Fordi kroppen hadde sviktet var jeg ikke lenger i stand til å dele meg med noen annen. Så endret dét perspektivet seg også. Tross nederlag, tross en sviktende kropp, fikk jeg et nytt perspektiv. Livet er ikke begrenset til det fysiske.

Kanskje trenger jeg ikke å være munk resten av livet? Kanskje vil livet smile til meg – ikke nødvendigvis i form av hva jeg selv kan strekke meg mot, men kanskje med en hånd som vil strekke seg mot meg? Nå fornekter jeg ikke lenger muligheten. Kanskje kan det skje? En dag. For lykke handler ikke om meg. I hvert fall ikke bare om meg.

Oftere merker jeg at lykken kryper under huden når jeg kan kjenne på mine egne feil og mangler og begrensninger og svakheter og, ja, mislykkethet – og likevel være til nytte for en annen. Det har blitt flere ganger det siste året.

Jeg er også lykkelig når noen kan vise meg hva jeg selv kan få til. Jeg er også lykkelig når noen kan hjelpe meg fordi jeg ikke selv får det til. Når noen andre lyser opp på stien ut av mørket foran meg, helt til jeg selv når en lysning litt lenger framme. Den jeg ikke så da.

Lykken ligger utenfor meg selv.

Heldigvis gjør den det. ser jeg det.


EPILOG. Paulus sa det forresten sånn:

«For når jeg er svak, DA er jeg sterk.» (2Kor 12:10b)

Det er antagelig ikke mulig å bli lykkelig helt alene. Det er heller ikke mulig å lykkes alene.

Lykken ligger hos andre. Hver-andre.

Kanskje skjønner jeg det nå?

LES MER OM LIVSMESTRING på PREACHER.no (KLIKK HER)

HAR DU FLERE ERFARINGER MED Å FINNE LYKKE I LIVET? Del gjerne med oss i kommentarfeltet på Facebook (klikk her), i kommentarfeltet under denne saken (det lukkes dessverre etter fjorten dager), eller send en melding til meg privat på Messenger (klikk her). Kanskje vi etter hvert kan skrive en oppfølger til denne saken?

OG, DU, IKKE GLEM Å LIKE OSS PÅ FACEBOOK, DA (KLIKK HER)

Victor Skimmeland tok teologi og jobba i kirke, misjon og bistand. Han blogger på preacher.no. Copyright 2020 © Victor Skimmeland er Preacher.no. Alle rettigheter reservert. Tekstene er ment til allmenn nytte og glede. Ikke-kommersiell bruk er OK om du oppgir fullstendig kilde. Annen bruk? Spør meg.

LIK og KOMMENTÉR >> Denne saken kan du like, dele og diskutere videre på Facebook. Klikk her.

En kommentar om “Virkelig lykke?”

  1. Jeg opplever at jeg blir lykkelig når jeg har gjort noe andre kan ha nytte av – f.eks. når jeg får andre til å lykkes på jobben.

Det er stengt for kommentarer.