En kritisk ånd, eller sunt bondevett?

En kritisk ånd, eller sunt bondevett?

PROFETI Du vet at ’profetene’ er på bærtur når alle ’profeterer’ i forskjellige retninger. Du vet at de er helt på vidda når ikke én har vært i nærheten, selv ikke over tjue år etter. Hvordan håndterer vi slike ’profeter’?

NB! DENNE ER FOR KRISTNE.

Er du ikke kristen, eller er du kristen og ukjent med nådegaver, så kan du velge å slutte å lese her. Fortsetter du å lese, så gjør det med respekt for de som bruker eller søker nådegaver. Du kan velge å se på din egen lesning som et sosialantropologisk prosjekt. Du observerer, men du dømmer ikke.

Klikk her for å lese resten av saken.

2 kommentarer om “En kritisk ånd, eller sunt bondevett?”

  1. Kjære Victor!
    Enda en gang har du levert et stykke som treffer. Meg også. Til trøst, og kanskje litt oppmuntring. Kanskje GUD bruker det og til meg. Jeg har erkjent for drøyt 4 år siden at jeg hadde begynt å be om å kunne «profetere», uten at jeg helt visste hva det kunne innebære. Men etter ennå en gangs gjennomlesning av av Aril E, om saken og i tillegg Oddvar Søvik, fant jeg ut at det jeg hadde oppfattet kanskje stemte: Gaven skulle vise seg som klartekst med ref. til GUDs eget ord, og ikke nødvendigvis fremtidige hendelser. Jeg opplevde at jeg skulle kunne vitne på tydelig forklarende norsk det jeg fikk av DHÅ.
    I sammenhenger som jeg opplevde manglet Guds ledelse, fikk jeg kjenne på en uenighet og presisering av menighetsledelsens manglende erkjennelse. Jeg har nok ikke lett for å holde kjeft når noe er tydelig galt, men de gangene DHÅ har sagt tydelig at nå må du si:….. ja så har jeg gjort det. Ikke dermed sagt at oppmuntringer har vært påfølgende. Så din forklaring om din case, har jeg tatt til meg som lærdom om hva det kan innebære å ha fått en profetisk gave.
    Når jeg i tillegg fortsetter å lese om de forskjellige profeten i GT og hvilke innledende motforestillinger og vanskeligheter de hadde, skjønner jeg at dette er en funksjon i GUDs rike som man skal være svært våken for å utøve på rett vis. MVH Ingar

  2. Profetisk tale bør eksistere med nådegave til å prøve ånder. Den er enda tyngre å forvalte, for ‘profeten’ kan bare nekte. Hvorfor gir Gud nådegaver til de som ‘intet er’? Det er vanskelig å svare på. I alle fall blir vi ydmyket. Jeg vil misbruke Ibsen, som kjente denne materien godt etter å ha fulgt den egentlige Brand: Om du hamrer eller hamres, like fullt så det jamres.

Det er stengt for kommentarer.