For hver Paulus finnes mange Peter

Hvor ofte blir ikke Paulus holdt fram som forbilde for oss kristne? Jo, han holder jo gjerne fram seg selv: «Ha meg som forbilde!» Det er et vanskelig forbilde.

MANDAKT | preacher.no | Victor Skimmeland | 4. september 2017

Mandakt. Mandakt. Mandakt. Igjen.

“Ha meg som forbilde!”
– Paulus første brev til menigheten i Korint 4:16

Skal vi være ærlige, må nok de fleste av oss erkjenne at forbildet Paulus er bortimot uoppnåelig. Selv på gode dager. Apostelgjerningene tegner bildet av en hardhaus av en apostel som knapt lot seg stanse av noe. Paulus’ brev vitner om et menneske som har fått større åpenbaringer fra Gud enn noen annen. Paulus er rett og slett et så perfekt som forbilde at man kan bli motløs av mindre.

Det er det heldigvis ingen grunn til. Jesus bygger kjerka på en hær av Paulus-kristne. Han bygger kjerka på oss vanlige folk. Det var til Peter at Jesus sa de berømte ordene: “Du er Peter; på denne klippe vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.” Matteus 16:18

Det var ikke til Paulus.

Peter var en uskolert og grovkalibra kar. Han var selvsikker og ustyrlig. Han trakk sverdet og hogde øret av en soldat. Han bannet og svor, og før hanen gol, sviktet han Jesus på det verste.

Det er håp

Peter som feilbarlige og svak er egentlig ikke stort til forbilde. Men det er sant. Historien om Peter slutter ikke med nederlaget. Det er nettopp det som gir håp. Evangeliet har nemlig en forvandlende kraft uten sidestykke. Evangeliet skaper nye mennesker. Av gamle mennesker. Av unge mennesker.

Peter vokste gradvis inn i liv og tjeneste, og det var mange svinger på veien før han nådde fram. Paulus, derimot, hadde det vi kaller en radikal frelsesopplevelse, og derfra kjørte han rett på.

Er det virkelig bare de sterk og umiddelbare manifestasjon frelsesopplevelsene som er gode nok? Hva med alle som vokser sakte til tro?

Til forskjellig fra en generasjon og to tilbake vet ikke de fleste så mye om sin Bibel, selv om vi helt sikkert har både en og flere liggende i huset. Da blir det litt som treet som Jesus også snakker om. Det må få tid til å vokse. Tid til å bære frukt. Det blir ikke bare å plukke modne plommer fra treet. Tvert om kan man måte finne seg i å vente på at fruktene vokser fram.

Litt tålmodighet er nødvendig. Men vær aldri i tvil. Evangeliet vil forandre folk som tar imot det. Det er helt sikkert.

For hver Paulus finnes mange Peter. Og det var Peter Jesus bygde din menighet på.

Bønn

For første gang drar jeg til med en bønn. Les den gjerne høyt med meg. Sitter du sammen med andre mennesker, er det greit om du leser den inni deg. Men bli med i bønnen.

Sånn, så kjører vi:

Kjære Jesus,

Takk for at du gjorde meg til ditt barn. Takk for at du ikke dømmer meg for mine feil og mangler, men hjelper meg å bøte på dem.

Takk for at din vilje er å velsigne meg. Takk for at du kan gi meg styrke til å vokse i deg.

Jesus! Takk for at din hellighet kan fylle meg og forandre meg, slik at jeg kan vokse som Peter og tjene som Paulus.

Amen!

Sånn. Det var det. Ikke så veldig vanskelig, var det vel?


For en drøy uke lovte jeg å ikke skrive mer på søndager. Etter mange år i kirkelig tjeneste på heltid, synes jeg søndagsfri er sååå deilig. Men når skulle jeg få skrevet andaktene? Det måtte jo bli på mandag. Så fant jeg på MANDAKTEN. (Obs. Skal du låne den ideen, så ikke glem at det er min, da.)

VOKSE. Frukt må få tid til å vokse. Det blir ikke bare å plukke modne plommer fra treet. Foto: Andrea N. B. Skimmeland.

Copyright © 2017 Victor Skimmeland. Alt materiale på preacher.no som ikke er merket med annet, er fullt ut opphavsrettsbeskyttet. Kommersiell bruk av stoff fra disse sidene krever særskilt tillatelse. Ikke-kommersiell bruk tillates herved så lenge fullstendig kildehenvisning oppgis.