Det unike med kristendommen er at den er så enkel å MOTBEVISE.
PÅSKE | preacher.no | Victor Skimmeland | 3. april 2018
«Du får siste innlegg om påsken i morgen, 2. påskedag,» skrev jeg på selveste påskedag. Så hadde jeg enda litt på hjertet.
Détte er påskens epilog.
De fleste religioner er utformet sånn at de er bortimot umulig å motbevise. Ikke sånn med kristendommen. Kristendommen er konkret der andre religioner er vage. Kristendommen begynner ikke med «det var en gang»…
Kristendommens viktigste begivenhet er at Jesus stod opp igjen fra de døde. (1. Kor 15:12-17) I likhet med de delene av Bibelen som er historie — i motsetning til de poetiske verkene — er kristendommen konkret. Tidsangivelser er nøyaktige. Samtiden kunne sjekke sjøl.
Enkelt å bevise fakta
Hadde Jesus fortsatt å være død, hadde det vært enkelt å bevise. Men det klarte ingen. Prestene ba Pilatus om vakter ved graven, for de var redde for at disiplene skulle stikke av med liket. (Matt. 27:64)
Så skjedde nettopp det. Liket ble borte. Tross vakthold. Disiplene hadde visst klart å overmanne en patrulje romerske soldater, og det uten at noen fant soldatene etterpå. Eller?
Da tok prestene det et skritt videre. De satte selv ut ryktet om at disiplene hadde stålet liket. (Matt. 28:12-13)
De romerske soldatene ble bestukket for å si at noen uvæpnede fiskere overmannet dem, slang Jesus på skulderen og sprang fra soldatene. Sannsynlig?
Det trodde ikke samtiden heller. De som var der. De som kunne sjekke det. De trodde ikke på ryktet.
La oss så snu det hele litt på hodet.
Det som ikke skjedde
En gruppe unge gutter fra landsbygda, uten penger, uten kontakter i byen, uten folkelig støtte, hadde klart det utrolige. De lurte seg rundt de romerske vaktene, brøt forseglingen, fjernet steinen som sperra graven, stakk med det mest berømte liket i de dager og kom seg til et sted i nærheten hvor de kunne begrave det.
Jerusalem var overfylt med besøkende på grunn av påsken. Mange ville ha sett disiplene. De kunne altså ikke frakte liket ut av byen uten å bli sett. Disiplene kunne heller ikke ha brent liket i byen uten å bli oppdaget.
Likevel ble ingen arrestert for tyveriet. Tross grundig etterforskning fant romerne og prestene verken lik eller rester. Graven stod åpen. Alle kunne se at den var tom. Etter hvert meldte flere og flere at de hadde møtt Jesus. Til slutt over fem hundre mennesker. (1. Kor. 15:6)
Videre måtte de tolv — eller de elleve som var igjen — holde munn resten av livet. Én av dem, Johannes, levde i hele seksti år til. Alle de andre ble drept, sammen med mange av de andre som møtte Jesus, uten å gå tilbake på at Han hadde stått opp fra de døde.
Dette er kristendommens kraft.
I stedet for å prøve å motbevise at Jesus hadde stått opp fra de døde, prøvde samtidens ledere heller å påstå noe annet: At disiplene kidnappet ham. I dag handler det bare om én ting: Tror du det, eller tro du ikke?
Det hadde vært så enkelt å motbevise. Likevel klarte ingen å gjøre det.
Dette var siste innlegg i årets påske. Helt sikkert.
| Her kan du se innleggene jeg skrev denne påsken: |
|---|
|
|
Victor Skimmeland har blant annet studert teologi og jobba i kirke og misjon. Han blogger på preacher.no.
Copyright © 2018 Victor Skimmeland. Alt materiale som ikke er merka med annet, er fullt ut opphavsrettsbeskytta. Kommersiell bruk av stoff fra disse sidene må ha særskilt tillatelse. Spør meg. Ikke-kommersiell bruk er greit uten at du spør først. Hvis du oppgir full kildehenvisning.
