Misbruk av Guds Ord for å skaffe inntekter? Det skjer dessverre. Her får du tredje og siste del av en artikkel om hvordan den ny-apostoliske «reformasjonen» bruker usunn teologi om tiende og giverplikt.
TI OM TIENDE | preacher.no | Victor Skimmeland | 12. mai 2018
«Det siste som blir frelst,» sa predikanten, «er lommeboka. Først blir du frelst i hjertet, så i hodet. Til slutt når frelsen kanskje fram til lommeboka. Men for noen kommer frelsen aldri dit.»
NB: MEST FOR KRISTNE! ADVARSEL: LANGLESNING!
Pastoren bestemmer
Slik misbruker de tienden: Del 1 | Del 2 | Del 3
IMPORTANT NOTE: I’m not against tithing when done as a choice of your own free will. I’m against enslaving generous people for the benefit of any particular preacher. Jesus preached giving and good deeds to the needy as apposed to a taxing tithe applied to all and only the inhabitants of the ancient indepedent state of Israel. You may read up on the topic in my currently developing series TEN ON TITHING. In Norwegian only, unfortunately. You may treat yourself with Google Tranlate, however. Keep me posted on the translations if you do.
Det er pengene som avgjør hvor frelst du er, skal vi tro noen predikanter. Du trenger ikke reise langt, heller, for å møte dem. En av dem var pastor en periode på nittitallet i den lille misjonskirka jeg tilhørte da. Det var før kona og jeg reiste ut i misjon.
Pastoren var tydelig på at all tienden skulle inn i «forrådshuset». Forrådshuset var menigheten. Lokalmenigheten. Kona og jeg var lydige, som vi alltid hadde vært i dette spørsmålet.
Da vi på slutten av nittitallet ble sendt ut i misjon, kom spørsmålet opp igjen. Pastoren hadde ikke valgt oss som menighetens utsendinger, så da var vi ikke det. Skulle vår tiende gå til vår nye menighet i Colombia eller bli igjen i lokalmenigheten i Norge? Jeg trenger ikke å svare, du skjønner allerede hvor det bar hen.
Misjonsforbundets sentrale ledelse skar igjennom og sendte oss ut, men avskjedsgudstjenesten ble ikke ledet av pastoren. Han tenkte heller å ta seg en frihelg, men Misjonsforbundet ba han i det minste møte opp til gudstjenesten.
Når det gjaldt underholdet vårt i Colombia, ville menigheten støtte oss. Vi hadde jo venner og familie der. Pastoren var igjen uenig, for menigheten støttet allerede andre. Det endte med et kompromiss. Halvparten av gavene øremerket til misjon kunne sponse oss. Vi skulle likevel få maksimum tjue tusen kroner i året. Inntekter over budsjettet forvaltet menigheten som den ville.
Vi klarte oss uansett fint, for vi skaffet mange andre sponsorer. Penger ble sendt direkte til Misjonsforbundet i Oslo. Videre fikk vi napp hos NORAD, og fra vårt andre år, hentet vi begge hele lønna fra NORAD-midler. Dessuten var vi etter forholdene rike den gangen. Gjeldfrie, stort hus, ny bil, penger på sparekonto.
Poenget mitt? Når en pastor bestemmer alt etter egen vilje og medlemmet må gi alle gaver til pastoren, er det mye arbeid som kan stoppe opp fordi pastoren ikke vil. Ikke fordi han vil noe annet, bare fordi han ikke vil.
Den nytestamentlige givertjenesten har heldigvis andre forbilder enn i Det gamle testamentet.
Kristen, født på ny, frelst eller helfrelst?
«Det siste som blir frelst,» sa altså predikanten, «er lommeboka. Først blir du frelst i hjertet, så i hodet. Til slutt når frelsen kanskje fram til lommeboka. Men for noen kommer frelsen aldri dit.»
Predikanten sa selvfølgelig dette for å være morsom, men noen får dårlig samvittighet av slike vitser.
Gir jeg ikke nok? Er ikke Gud fornøyd med meg? Blir jeg ikke velsignet/helbredet/frelst (stryk det som ikke passer) hvis jeg ikke betaler?
Dette er den samme striden kirken har nøret opp under gjennom århundrene. Hver gang en predikant vil «hjelpe» Gud å fylle kassen, skapes det mye «teologi» med kreativ bruk av bibelvers. Pengekjære disipler snakker Bibelen mye om. Judas var den første kasserer blant disiplene, og Bibelen omtaler ham som pengekjær.
Likevel klarer noen predikanter å gjøre spørsmålet om frelse til et spørsmål om hvor mye. De driver ikke med stråmanns-, men med «såmanns»-argumentasjon.
- Se noen eksempler på de verste svindlene med evangeliet i moderne tid: The Worst Televangelist Product Scams Of All Time.
Manipulering av gavmilde kristne er slett ikke nytt.
Luthers reformasjon startet som et oppgjør med «Moderkirkens» griskhet. Avlatsbrev ble solgt for at folk skulle slippe fortapelsen. Kirken trengte stadig mer penger, for nå skulle Roma bygges, utvides og utsmykkes.
«Den andre lovtavlen om tiende»
Også i dag står kampen oftere om folks lommebøker enn om deres hjerter. Tenk om alle predikanter kunne være så ærlige at de faktisk brukte Bibelen riktig? Det er en real sak å trenge penger til underhold. (Underhold. Ikke underholdning.)
Den amerikanske «apostelen» og pastoren Bill Johnson brukes av menigheter i Norge til å gi kristenfolket nye bud om tiende. Vi har nå kommet til den andre lovtavlen, for å si det spøkefullt, med fjerde til tiende bud.
- Hva er hensikten med tienden?
Bill Johnson: Å underholde (lønne) prestene. Det er disse som arbeider for å utruste de hellige til tjeneste.
«For det er tienden, den offergaven israelittene bringer fram for Herren, jeg gir levittene til arv.» (4. Mos. 18:24)
Hva sier NT? NT gir Bill Johnson helt rett i at de som jobber for evangeliet fortjener lønn. «Arbeideren er verd sin lønn.» (1. Tim 5:18b)
Nå i den nye pakt er det utvalgte folket ikke lenger begrenset til én nasjon og ett folk, men de utvalgte finnes nå blant alle jordens folk og stammer. Prestene er heller ikke begrenset til bare én stamme. Alle kristne er prester. Dette kalles «det allmenne prestedømmet» og støttes blant annet av Peters første brev (1. Pet 2:9)
Her er både prinsippet om tiende, ideen om en egen presteklasse og hvilken oppgave denne presteklassen har, feil.
Ideen om at de som jobber og bruker all sin tid i menigheten også skal ha lønn, er riktig. Selv valgte Paulus likevel å beholde et sivilt yrke, både for å komme i kontakt med folk mens han satt og sydde på markedet, og for ikke alltid å være avhengig av en enkelt menighet.
Hvordan Jesus oppfylte og opphevet den gamle presteklassen er for øvrig godt beskrevet i dette notatet fra Den lutherske bekjennelseskirke (lenke | PDF). Du tåler å lese det selv om du er karismatiker. Det er god teologi.
- Spørsmål: Kan vi låne av tienden?
Bill Johnson: Ja, og med tjue prosent rente.
«Skulle noen ønske å løse inn noe av tienden, skal han legge til en femtedel». (3. Mos 27:31)
Hva sier NT? Skriftstedet blir brukt feil. Kapitlet handler ikke om rente på lån fra tienden, men hva man skal gjøre hvis man selger slaver eller ikke vil frakte jordbruksvarene tiende består av hele veien til templet. Man kan selge jordbruksvarene, men må da legge til tjue prosent av verdien av tienden.
Årsaken burde være åpenbar. I bronsealderen var økonomien i all hovedsak en naturalhusholdning. Skulle man betale tienden i sølv, krevde det igjen at prestene kjøpte mat for sølvet.
NT har ikke noen tilsvarende måte å håndtere dette på. Tvert om ser vi at prestene har endret praksis fra Moses til Jesus. På Jesu tid ville prestene ha cash. Folket måtte veksle til tempelpenger (Joh. 2:14). Det ble krevet inn særskilt tempelskatt (Matt. 17:24). Jesus og Peter betalte skatten med sølv (Matt. 17:27).
Tempelskatten finnes ikke lenger. I dag har en nytestamentlig givertjeneste erstattet den gamle pakt — og med det — den praksis jødene holdt seg med på Jesu tid, og som Jesus også levde etter.
Rent praktisk bør man ikke låne fra tienden, men NT forteller om kristne som hver søndag la penger til side og gav til Paulus da han endelig kom til dem (1. Kor 16:2). De gav ikke pengene fra seg hver uke.
I våre dager er det praktisk å gi sin gave som en fast, månedlig overføring, og ikke nødvendigvis en overføring hver gang noen i husstanden får penger på konto, eller kontanter til kollekten i hver gudstjeneste.
- Hva skjer om jeg beholder tienden?
Bill Johnson: Du kan holde igjen tienden, men du får aldri beholde den. Tienden blir tatt fra deg likevel.
(Da lot han kaldeerkongen dra opp mot dem. Han drepte de unge mennene deres med sverd i helligdommen, og han skånte verken gutter eller jenter, gamle eller skrøpelige.) Alt ble overgitt i kongens hender… Slik ble Herrens ord gjennom Jeremia oppfylt. Landet fikk hvile til det hadde tatt igjen sabbatsårene sine, så lenge det lå øde, til sytti år var gått.» (2. Krøn 36:17-21)
Å holde igjen tienden er avgudsdyrkelse.
«…israelittene… slo i stykker steinstøttene, hogg ned Asjera-stolpene og rev ned offerhaugene og altrene… Så snart dette påbudet ble kjent, kom israelittene med en stor mengde av førstegrøden, av korn og ny vin, fin olje og honning og av alt de ellers dyrket på marken. De kom også med rikelig tiende av alt.» (2. Krøn 31:1-5)
Hva sier NT? Tiende er ikke engang nevnt når Herrens straff rammer israelsfolket. Dette er svært kreativ skriftbruk, egnet til å skremme menigheten til lydighet.
Den andre teksten handler riktignok delvis om tiende, men beskriver kong Hiskias reform og folkets omvendelse til Gud. Folket kvittet seg først med avgudsdyrkelsen, så gav det på ny tiende. Skriftbruken er igjen kreativ. Her ledes det noe annet ut av teksten enn det som faktisk står der.
NT har en annen og bedre givertjenestene, slik som alt annet også er bedre i den nye pakt.
- Vil jeg slippe alle mine økonomiske problemer om jeg betaler tiende?
Bill Johnson: Nei. Men dette er det stedet hvor Gud kan begynne å velsigne deg. Noen av dine problemer kan være knyttet til andre områder hvor du må vise lydighet.
Hva sier NT? Johnson støtter ikke svaret sitt med noen skriftsted. Det er hans egen mening, kanskje hans egen erfaring. Det er riktig og viktig å være lydig mot Guds påbud, men argumentet står her solid plantet i løse luften.
- Spørsmål: Betaler jeg tiende av netto eller brutto inntekt?
Bill Johnson: Tienden bør betales av bruttoinntekten. En annen måte å se dette på, er hvilket mål du ønsker at Gud skal velsigne deg med. En tiende fra brutto, eller en tiende fra netto?
Hva sier NT? I en nytestamentlig givertjeneste gir du så mye som Ånden leder deg til. Å gi tiende kan du frivillig gjøre, men Gud forventer at alt du har fått, kan stå til hans disposisjon. Noen ganger lar du noen bo hos deg, andre ganger transporterer du folk fra kirka i bilen, noen ganger låner du ut hytta di. Bare fantasien og behovene setter grenser for mulighetene.
I den første menighet solgte de rike ofte alt de eide og delte med seg, men det var ikke påbudt (Apg. 5:4). Allerede på Paulus tid som misjonær møter vi rike mennesker i menigheten (1. Tim 6:17-19).
Så minner jeg om et tidligere blogginnlegg: “Gode ordspill ikke nødvendigvis god teologi“.
- Hva skal kona gjøre om hennes ikke-troende mann ikke vil betale tiende?
Bill Johnson: Å prøve Gud på denne måten er en praktisk måte for folk å se Guds trofasthet på.
Hva sier NT? Johnson bruker Malaki 3:10 — fremdeles fra GT — til å støtte sin påstand. NT sier imidlertid flere ting om ektefeller hvor den ene er troende, den andre ikke. Rent umiddelbart kan Johnson slå opp Paulus ( Kol 3:18), som er ganske kontant:
«Dere kvinner, underordne dere ektemennene deres, som det sømmer seg i Herren.»
Der fikk både Johnson og kvinnen sitt svar. Eller ikke? Gjelder dette kanskje ikke for kristne kvinner? Bør vi vurdere det litt annerledes ut fra vår moderne likestilling? Bør kristne kvinner avkreves mer enn sine ukristne menn? Mange spørsmål.
Johnson kunne også slått opp i en rekke andre tekster om ekteskapet, så som 1. Korinterbrev 7, 1. Korinterbrev 13, Efeserbrevet 5:25, Kolosserbrevet 3:19 eller 1. Peters brev 3:17.
- Hva er forskjellen mellom tiende og offer(gaver)?
Bill Johnson: Tiende er en betaling (avgift), mens offeret er en gave. Begge er nødvendige om vi ikke skal rane fra Gud.
«Dere… sier: ‘Hva er det vi har stjålet fra deg?’ Tienden og offergaven!» (Mal. 3:8)
Hva sier NT? Johnson bruker nok en gang et tekst fra GT for å si noe om tiende og offergaver i stedet for å undervise om givertjenesten i NT. Jeg kan bare minne om Jesus, som refset fariseerne fordi de var så smålige og holdt regnskap på hver millimeter av hva de gav. Ikke ett øre mer!
«Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer det som veier mer i loven: rettferdighet, barmhjertighet og troskap.» (Matt 23:23 sml. Luk. 11:42)
Var det noe mer?
Etter ti spørsmål og svar er det slutt. I ettertid må Johnson likevel ha fått ett spørsmål til, for det er i alle fall lagt til i skjemaet, dog uten nummer.
Her får du det. Med nummer.
De ti bud og et menneskebud.
(Du må være god i teologi eller ha mange år bak deg i en frimenighet for å ta dette poenget.)
- Hvor skal vi gi offergavene våre?
Bill Johnson: Det er ditt valg. Gi i samsvar med dine forpliktelser. Husk bare å sette Guds rike først.
Hva sier NT? Johnson svarer her etter eget hjerte, men i siste setning parafraserer han Jesus fra Bergprekenen.
Folket er bekymret for sin økonomi, så de spør Jesus hva de skal gjøre. Etter elleve spørsmål og svar hvor vi har fått høre at tienden og offergavene er det vi må betale for at Gud skal velsigne oss, snur Jesus det hele på hodet:
«Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? .. Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? .. Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.» (Matt. 6: 25,27,32-34)
Amen!
“Sett Guds rike først,” som Bill Johnson sier.
Så kan du ta fri fra alle disse elleve punktene. Du har friheten til å be Gud, og du har friheten til å være gavmild.
Jeg, for min egen del, har valgt å praktisere tiende OG offergaver i alle år siden jeg kom til tro. I tillegg deler og låner jeg ut av alt jeg eier — hus, hytte, biler og så videre. Jeg gjør det av fri vilje og for å være sikker på at jeg deler med meg som jeg bør.
Jeg fører også regnskap over pengene, men ikke fordi Gud er min revisor. Fordi et budsjett med regnskap hjelper oss å bruke midlene våre mer fornuftig.
Amen!
Dette var siste del. Flere tekster om tiende og givertjeneste kommer i ukene framover.
Slik misbruker de tienden: Del 1 | Del 2 | Del 3
Victor Skimmeland har blant annet studert teologi og jobba i kirke og misjon. Han blogger på preacher.no. Alle rettigheter reservert. © 2018 Victor Skimmeland. Tekstene er skrevet til allmenn nytte og glede, så ikke-kommersiell bruk er greit om du oppgir kilde. Annen bruk? Spør først.
